Alternativmessa i Trondheim 2002

Alternativmessa i Trondheim
April 2002

En subjektiv beskrivelse av opplevelsene til Laila, Anita og Harrieth

Vi ankom Nidarøhallen før messa åpna, - skal man ha med seg alt er det bare å stå på :-)

På forhånd hadde vi satt opp program over hvilke foredrag vi ville ha med oss, som vanlig et temmelig stramt program. Dette året var det imidlertid ganske lett, for både lørdag og søndag var et rom satt av til diverse foredrag om sjamansime, og det er midt i blinken for oss.

Vi betalte billett, og enda har de ikke ordna med weekendbillett i Trondheim, slik som de har i Oslo. Et minus til arrangøren for det!

Rett innafor døra kom vi til standen til Änglagård, et kurssted i Sverige hvor du blant annet kan lære å bli medium.. Her hadde de en CD som Frank Hougen hadde laget med kanaliserte budskap. Poenget her var at man lot CD-spilleren velge et tilfeldig spor, som da skulle være et budskap du hadde behov for å høre. Dette måtte jeg selvfølgelig prøve med en gang, - og budskapet til meg var at jeg skulle være meg sjøl. Jaja, - hvem skulle jeg nå ellers være? Man gjør så godt man kan :-) Senere måtte jeg få Harrieth og Anita også til å prøve dette. Anita fikk beskjed om å se seg rundt for å se hvem av dem som var rundt henne det var som sto i veien for hennes utvikling. - Og der sto jo bare Harrieth og jeg, så nå vet vi det. Vi får kanskje holde oss unna?

Neste stoppested var smykkekunstneren Stig Nielsen fra Viking stein i Sverige. Her ble vi stående lenge! En fantastisk samling smykker! Helst ville vi kjøpt dem alle! Denne standen stoppa vi ved hver gang vi passerte, og der sto vi og beundra smykkene om og om igjen. Problemet var å velge hva vi skulle kjøpe. Utvalget var alt for godt! Og de aller flotteste lå selvfølgelig i en prisklasse en smule over vårt budsjett.

Vi gikk en runde rundt lokalet for å se hvilke utstillere som fantes. Innbiller meg at det må ha vært færre enn forrige år? Ikke var det så mye nytt og spennende heller, dessverre. Men når man vaser rundt på alle messene blir det vel sånn.

I et hjørne ble Harrieth fanga opp av noen som ville åpne for kundalinienergien hennes, og det var hun med på. Ikke vet jeg om dette har noe for seg, men vi kjente da vinden over hodet hennes etterpå, så hvem vet? Harrieth var ikke helt fornøyd, for hun kom i diskusjon med damen om healing, og der ble de ikke enige. Harrieth mener at healingkraften kommer utenfra, mens denne damen mente at den kommer kun fra oss sjøl.

Vi fikk med oss en foredrag av Christer Ellingsen om runer, et felt vi ikke har vært borti før. Men jaggu var det interessant, og man fikk lyst til å eksperimentere litt med dette sjøl. Dessuten var Christer en trivelig fordragsholder!

Utpå dagen ble vi slitne og sultne og ble nødt til å gjøre kafeen et besøk. Dessverre ikke et sted som bryr seg om service, så de neste to dagene glemte vi ikke å ha med matpakke sjøl.

Dagen avslutta med en trommehealing med Ulf Dorman, en dansk indianersjaman..Ulf fjerna i fjor en smerte jeg har hatt i ryggen i mange år, den ble bare borte med en gang, så han har jeg tro på! Healinga virka i hvert fall på et vis på meg, - jeg holdt på å fyse ihjel resten av kvelden! Frosten satt langt inni beina på meg, trodde aldri jeg skulle bli varm igjen! (Men det ble jeg da..)

Lørdag

Lørdag hadde vi satt opp program tett i tett hele dagen, som vanlig. Det ble lite tid til å gå å surre rundt blant stand'ene. Vi gikk på enda et foredrag med Christer Ellingsen, denne gangen om sjamanisme, animisme og naturkraft. Fikk satt på plass en del småting der, selv om det meste var kjent stoff. Lars Berg snakka om sjamandrømmer, men dette var ikke helt for meg. Antagelig fordi han blanda inn moderne psykologi, noe jeg ikke helt likte.

Jeg var på en trommehealing med Christian Demant og Olav Husby. - Men hvor i alle dager var de indianerne jeg hørte synge? Jeg kunne ikke se dem, men jeg hørte de var der.
Gikk forresten forbi deres stand, stoppa litt og kikka, og ble SÅ svimmel! Her var det noen merkelige sterke energier! Prøvde å gå tilbake en stund senere, og det samme skjedde.

Opplevde det samme inne i Trondheim sentrum. Er det noen som vet hvorfor?? Første gang satt jeg på Druen, ved torget. Ble så svimmel at jeg bare satt og svaia. Neste gang var på McDonalds på andre siden av gata. Det virka som hele huset vaiet!

Deretter var det paneldebatt om sjamanisme. Men en paneldebatt med bare personer som driver med sjamanisme kunne jo umulig bli noe veldig til debatt. Hvorfor var det ikke invitert inn noen andre? En lege og en prest for eksempel. Noen meningsforskjeller mellom deltakerne var det jo, for eksempel på hvem som skal ha "rett" til å drive med / lære sjamanisme. Det mest overraskende som kom ut av debatten var den menneskeforakten en av deltakerne la for dagen!

Etter hvert måtte vi få oss noe mat. Klok av skade hadde vi matpakke med, og heldigvis var den stor. Vi åt som om vi aldri skulle sett mat før! Tror aldri jeg har opplevd noe sånt før, var totalt tom. Anita lurte meg med å sende melding om at hun skulle på andemeditasjon, - jeg skjønte ikke hvor den befant seg..Det viste seg at hun bare var gått ut og satt og kikket på endene utenfor bygningen.

Søndag

Denne dagen ble det to nye foredrag om sjamanisme, om trommereiser og den indianske svettehytteseremonien. Vi dumpa også inn på et foredrag med Laila Karseth og Ida Vibeke Johansen fra SIS, og Stillpoint. Vi var de eneste tilhørerne, så her hadde vi sjansen til å få svar på alt vi lurte på. Og det var jo litt, siden vi aldri hadde hørt om dette før. Senere stakk vi innom standen deres, og prøvde ut det de hadde å by på. Det vil si, vi fikk blanda oss en flaske med dråper med essenser fra de merkeligste ting, litt stjerner, litt dyr og planter, litt fjell og vind, ja, jeg vet ikke hva. Noe lignende som Bach blomstermedisin og homeopatmedisin med andre ord.

Jeg dro på et foredrag med Frank Hougen om å utvikle seg som medium. De andre to orka ikke mer akkurat da, men det kan de angre på, for dette foredraget var en opplevelse! Tror denne fyren kunne snakka om hva som helst og fått det morsomt. Det ble en time med masse latter! Og nå skjønner jeg at alle kan bli medier og møte spøkelser og hjelpere.

Vi var innom standen til Irina Litwicka. Hun selger gummikopper, en utrolig kjekk sak. Vi kjøpte i fjor, og kjøpte nå inn flere på bestilling, og Anita kjøpte videoen hennes.
Bokklubben Energica hadde en bok som Harrieth og jeg var på jakt etter, men vi venta i det lengste for å se om de satte ned prisene. På ettermiddagen hadde de akkurat 2 igjen, og vi fikk dem til nedsatt pris og var såre fornøyd!

Vi holdt ikke ut til messa stengte denne gangen. Brått hadde vi fått nok. Det er masse energier som svirrer rundt på en sånn messe, så det kan bli i meste laget etter hvert.