Jeg drassa rundt med kameraet i sekken på messa, men det ble ikke til at jeg fikk somla meg til å pakke det opp og ta det i bruk, så det ble ingen bilder å pynte opp med her. Men det hele var da likevel veldig likt fjoråret, så det betyr vel ikke så mye. De samme utstillerne går igjen, og for messeveteraner som oss begynner det kanskje å bli noe kjedelig. Vi har liksom fått med oss det meste nå. Dessuten måtte det da være enda færre utstillere i år??

For første gang sto vi ikke klar i døra og venta når messa åpna, vi kom faktisk 2 timer etter, og akkurat for sent til et foredrag vi hadde planlagt å få med oss. Men det fikk vi tatt igjen en annen dag.
Enda har arrangøren ikke tatt til vett og innført helgebillett, hvorfor skal trønderne behandles annerledes enn hovedstadsbefolkningen?? Stor minus til arrangøren!

Vi gikk runden og sjekka hvilke utstillere som fantes, og det var god plass og temmelig stille, syntes jeg. Første stopp ble som alltid for å se på smykkene til Stig Nielsen. Det er da utrolig så mye vakkert man kan lage, og så mange flotte steiner det finnes! Vet ikke hvor mange ganger vi var innom der i løpet av helga, men det var ikke få. Klarte ikke bestemme meg for hva jeg skulle kjøpe før helt til slutt siste dagen. Da var det jo blitt noe lettere og, - siden en god del vart solgt unna i løpet av helga.
Harrieth fant en stein hun ikke tålte! Hun holdt den i handa, og da fikk hun ondt. Hun prøvde det ut en gang til, for å se om det virkelig stemte, - og etterpå var det umulig å få henne til å røre en sånn stein.

Vi var på trommehealing med Ulv Dorman, det bruker vi liksom å få med oss. Dette var den første dagen, og det viste seg å kanskje ikke bare være lurt. Anita reagerte nemlig voldsomt på healinga! Resten av dagen ble hun stille og gadd liksom ikke være med på så mye. Vi skjønte nok ikke til å begynne med hvor mye hun reagerte. Det viste seg at hun ble skikkelig dårlig, og de to neste dagene lå hun hjemme mens vi andre to var på messa. Kanskje var det positivt at healinga tydeligvis virka, men det var jo ikke akkurat sånn vi hadde tenkt oss ferien vår!

Denne gangen fikk vi med oss flere "foredrag" med Frank Hougen fra Änglagård. Han er bare en fantastisk foredragsholder, han burde kanskje vært i showbiz? Jeg er sikker på at han kunne fått et foredrag om skattereglene i landbruket til å bli morsomt.. Først var vi på et foredrag hvor han fortalte om hvordan han ble medium, hvordan andre blir det og sånne ting. Dette var en reprise på fjorårets foredrag, men da var det jo bare jeg som fikk det med meg. Dessuten var det like morsomt å høre det en gang til.
Deretter var vi på storseanse, - og den ble stor! Aldri har jeg sett en sal på messa i Trondheim så fullsatt før. Dette var tydeligvis noe mange ville ha med seg. Kanskje ikke så rart, det er jo noe spesielt og ikke helt dagligdags i Norge. Seansen var fylt med like mye humor som foredragene hans, og lignet ikke det man kanskje har sett fra England med mystiske damer i halvmørke. Flere i salen fikk meldinger fra avdøde slektninger, og det virket som de kunne kjenne disse personene igjen på Franks beskrivelse.
Etter seansen strena Harrieth ut, og jeg kom halsende etter.. Hun var fryktelig målbevisst der hun tok strake vegen til Änglagårds stand og skrev seg på lista til mediumkurset Frank skulle ha påfølgende helg...
Til sist var vi på "satsang" på slutten av dagen. Her fortalte Frank om vår "gale kusin".. Han/hun som hele tiden følger etter deg og forteller deg at dette ikke går bra, spør etter hva klokka er, lurer på om du huska å låse døra osv osv.. Dessuten hadde vi en meditasjon hvor vi skulle spørre oss hvem vi egentlig er, og der vi havna i det store intet/altet, hvor personligheten er borte, og du kjenner bare fred og kjærlighet.

Var og tok aurabilde hos Änglagård også, både Harrieth og jeg. Etterpå hadde hun stadig medlidenhet med meg for mitt stakkars gusjegrønne hjertechacra, - og jeg misunte henne hennes perfekte rotchacra.. Fikk vite at jeg er totalt kontrollfreak, og ikke har mulighet til å få kontakt med intuisjonen min, selv om mine to øverste chacra så helt perfekte ut. Hadde en svart strek tvers over halsen, så jeg hadde en solid blokkering.. Dessuten fikk jeg beskjed om å slutte å være så redd for å såre andre, og slutte å stenge følelsene inne. Så nå blir det bare å gå ut i verden og buse ut med den nakne sannhet til alle jeg møter, og alle må nok regne med å få lenge forelesninger om hva jeg føler til enhver tid...(Akkurat nå føler jeg meg litt varm og trøtt, litt usikker på om jeg virkelig skal legge ut alt dette personlige på internett, men ellers helt fin..)

Vi var på et foredrag og hørte om Helse-engelen, av den enkle grunn at vi ikke hadde hørt om den før. Det viste seg å være en bioressonansmaskin som også behandler ved  tilbakeføre speilvendte svingninger fra det som er problemet. Hørtes veldig interessant og fornuftig ut i grunnen. (Ja, ikke min forklaring kanskje, men jeg tror ikke jeg begir meg ut på noen lengre forklaring om dette, det blir sikkert bare feil.)

Ellers var vi og hørte om reconnecting-healing, dette var også noe nytt for oss. Det viste seg å være en healingkraft som ganske nylig er kommet til jorden, og som smitter over til alle som er i kontakt med den. Visstnok skal den ha noe med pleiadefolk å gjøre, men dette ble ikke nevnt i foredraget. Kanskje ikke så dumt å holde den delen litt tilbake, for det blir vel litt for sært for de fleste. Vi fikk demonstert healingen, og ble faktisk såpass interessert at vi bestilte boka fra England. Å lese boka skal være nok til å bli "smittet" av energien, og Harrieth har allerede lest den og kjent virkningen..

Det siste vi gjorde på messa var å gå til Olav R. Husby å få en ørnefjær-balansering, han driver med indiansk sjamanisme. Det viste seg å bli en kraftig healing! Det ble glovarmt på skuldrene og et kaldt felt spredte seg oppover bakhodet. I armen vibrerte det skikkelig. Vikningen av healingen varte og varte i dagevis, og er enda ikke over. De første dagene kjentes det som en total ommøblering av både kropp og hode!
Etter dette var vi så fornøyde at vi avslutta hele messa, og dro hjem før vi vasa oss inn i noen flere omkringsvirrende energier.

26.februar 2003 Laila Gabrielsen